Mer om propan

Propan er også kjent som LPG (Liquified Petroleum Gas), som er en internasjonal samlebetegnelse for hydrokarbonene propan og butan.

Flogas leverer kvaliteten som kalles Propan 95, som består av minimum 95 % propan og maks 5 % butan.

 
 

Propan er et bi-produkt fra produksjon av olje og gass. Propan skilles enten ut av rikgass i gass-separasjonsanlegg for produksjon av naturgass eller ved destillasjon av råolje.
Mengden propan som blir produsert avhenger av den globale etterspørselen etter bensin, diesel og naturgass.

Bildet over viser Statoils anlegg på Kårstø i Rogaland, som produserer det meste av propanen Flogas leverer i det norske og svenske markedet. Her kommer propanen fra produksjon av naturgass (LNG)

 
Propanens egenskaper

LPG er en gass ved atmosfærisk trykk og normal romtemperatur, men omdannes lett til flytende form gjennom komprimering ved relativt lavt trykk. Propan transporteres og lagres i væskeform i trykkbeholdere men forbrukes normalt i gassform.

Propan i væskeform er fargeløs og veier omtrent halvparten av samme volum vann.

Propan koker ved minus 42 grader Celsius. Butan koker ved 0 grader Celsius.

Ved temperaturer over disse kokepunktene, dannes et overtrykk i beholderen, som øker i takt med temperaturen på den flytende væsken.

Tegningen under viser disse forholdene. Gasol er det svenske navnet på propan.

Propan i gassfase danner sammen med luft, en brennbar blandning om volumet propan i gass/luftblandningen er mellom 2 og 10 %.

Propangass er omtrent 1,5 ganger tyngre enn luft, dette må man være oppmerksom på i situasjoner med propanlekkasje. Utlekket propan vil da legge seg i lavpunkter.

Propan i væskeform som fordamper, danner et gassvolum som er ca 250 ganger større enn væskens volum.

Propan er i utgangspunktet en luktfri gass. Derfor blir det tilsatt en svovelforbindelse, vanligvis etylmerkaptan, for at en tydelig lukt skal kjennes allerede da propaninnholdet i luften har en konsentrasjon omkring 20 % av den nedre brennbarhetsgrensen. Dette innebærer at propanlukt skal kjennes ved ca 0,2-0,4 vol-% propan/luft. Om gasslekkasje skulle oppstå, vil man raskt kunne kjenne propanens lukt.

Forbrenning

Propan har et høyt energinnhold sammenlignet med andre brensler. Propan har som energigass en god regulerbarhet og gir lave utslipp ved forbrenning.

En kilo propan har et energiinnhold på 12,9 kWh.

En normalkubikmeter propan i gassfase har et energiinnhold på ca 25,9 kWh og veier ca 2 kg.

Renheten ved forbrenning av propan gir et allsidig bruksområde og forbedret luftkvalitet i nærmiljøet sammenlignet med eksempelvis olje.

De produktene som dannes ved forbrenning av propan, er i hovedsak karbondioksid (CO2) og vanndamp, det vil si det samme som kommer når vi puster ut. Propan er i likhet med kull, olje og naturgass et fossilt brensel som forsterker drivhuseffekten, så miljøpåvirkningen kan dog ikke sammenlignes med å puste. Dette er bare for å gi et bilde av noen av de kjemiske forbindelsene som ligger i eksosen fra gass.

Takket være de rene avgassene, brukes propan idag til direkte fyring i produksjon av næringsmidler, oppvarming av ventilasjonsluft for gruver og man bruker karbondioksiden fra forbrenningen i gartnerier som "CO2 gjødsling" for å øke veksten.